mandag 26. november 2007

Tur med Birgit

I dag har me vore på tur og trimma litt ein times tid. Det gjer godt å få lufta seg litt. Me fekk snakka litt meir om praksisen oss imellom og kosa oss med Birgit sine gode vafler :-D
Vekene på Langeland gjekk fort, og eg har lært ein del. Eg har lett for å kvi meg til nye ting, og då ligg eg vaken om natta eller vaknar 100 gonger på ei natt. Det føles slik i alle fall..
Det gjekk mykje betre enn forventa, og eg glømte å vera så nervøs. Klassen me har vore i er veldig grei, så me har hatt da kjekt saman med dei.
Når me planlagde forberedingane til timane me skulle ha, tenkte eg på desse ulike læringsmetodane me har lært om, og eg prøvde å variera undervisniga med tanke på dette.
Men i morgo skal me på skulebenken sjølv igjen, og det er kjekt da òg ;-)

tirsdag 30. oktober 2007

Framføring!!

Vi hadde framføring på skolen om de ulike teoretikerne om forskjellige læringsteorier og DETTE lærte jeg kjempemasse av. Det var veldig kjekt! Lett å følge med når praksisgruppene hadde sine kreative måter å undervise på. Jeg synes at opplegget vi fikk var veldig bra. Jeg kunne desverre ikke delta men jeg har no lest en del jeg også. Håper vi får lignende oppgaver senere også for dette ble både gøyt og lærerikt!!

mandag 22. oktober 2007

Pedagogisk grunnsyn og læringsteorier

De siste vel hundreogfemti årene har det skjedd store forandringer hva angår skolen og utdanningen av lærerene. Samfunnet er i stadig endring og det får følger. Mange teorier er blitt prøvd og vi har bygget videre på gammel kunnskap for å skape oss nye og bedre kunnskap.



Vi har hatt undervisning på skolen om pedagogisk grunnsyn og diverse læringsteorier, og jeg synes det er interssant. Viss jeg skulle velge ett grunnsyn ville det blitt litt vanskelig, for flere av teoriene har noen gode poeng selv i dag. Om jeg må velge noen av akkurat disse grunnsynene, ville kanskje valget falle mest over på den sosiokulturelle teorien.

Jeg mener at miljø og arv spiller en stor rolle, og når det gjelder læringsteorier må vi ha i bakhodet at mennesker er veldig forskjellige på bakgrunn av nettopp miljø og arv. Men det er mye som videre kan være med på å påvirke hvordan vi blir, og noen av oss er nok mer mottakelige enn andre.

Så med tanke på hvor forskjellige vi er, hjelper det godt at våre forfedre har studert på ulike læringsteorier slik at vi forhåpentlig vis kan dra nytte av denne kunnskapen.

søndag 21. oktober 2007

Å leia basisgruppa på læringsarenaen

No har vi hatt undervisning i ulike læringsmetoder og det er mange gode måter å få overført kunnskap på. Selv liker jeg å se på film, oppleve den praktiske siden og gjerne høre på skikkelige forelesere. Med skikkelige forelesere mener jeg engasjerte kunnskapsrike personer som har litt trøkk i seg. Viss det blir for lavmælt og monotont, klarer jeg ikke å følge med og det medfører en viss fare for å sovne..
Siden alle mennesker har ulike sider ved seg, og det faktum at vi tar til oss kunnskap på forskjellige måter, så kan det være greit å variere disse metodene i undervisnings-sammenhengen.

Skolen skal jo være til for hver enkelt elev slik at de kan utvikle seg best mulig, så det kan vel være en utfordring å mestre dette mangfoldet.
Det er kommet mange teorier og det er blitt forsket på mye. Det blir heller ikke riktig å påstå at den ene teorien er så mye "riktigere" enn den andre når vi er så forskjellige. Det som blir rett for den ene blir gjerne helt feil for den andre. Slik har jeg erfart barneoppdragelsen av egne barn. De tre guttene mine er svært forskjellige og det går ikke an å være helt lik med alle tre. Noen grunnleggende ting finnes jo, men de reagerer helt forskjellig og det må man ta hensyn til.


De sansepreferansene elevene sitter inne med må bli tatt hensyn til. Vi har de auditive som lærer ved å lytte, vi har de taktile som bruker kroppen, vi har de visuelle som husker godt det de ser med øynene og de kinestetiske som lærer gjennom erfaring med aktiviteter. Når vi er obs på disse store forskjellene kan vi variere undervisningen mer, slik at alle blir lettere engasjerte. Og det finnes så mange gode måter å fange oppmerksomheten til elevene på. Det er bare fantasien som stopper oss.
Det er et veldig stort ansvar å være lærer. Det er så mye som skal formidles og det skal foregå i et godt miljø som læreren også må være med å skape. Miljøet må jo være godt og trygt for alle, og da er det også flere ting som dukker opp. Mobbing mellom elever og av elever har alltid vært et problem. Det gjorde sterkt inntrykk å få se filmen om stakkars Robin som det kunne ha gått galt for. Den filmen er et levende bevis for at milløet spiller en stor rolle. Håper den rektoren fikk seg en annen jobb hvor hun passer bedre!
Det er mange ting som må være på plass for å danne en god arena for læring. Vi må først og fremst skape et trygt miljø hvor elevene kan trives, og vi må prøve å lære elevene toleranse. Men det å kunne føle at man mestrer noe er veldig viktig for selvtilliten, og er man trygg på seg selv er det kanskje lettere å la andre få fred? Dette tror jeg er grunnleggende egenskaper for å lykkes med et godt læringsmiljø.

mandag 8. oktober 2007

Læraren sitt mandat og mange oppgåver
Me har hatt litt om lærarens mange oppgåver og me fekk sjå film på skulen. Filmen handla om ein lærar langt ute i ei lita bygd i Frankrike, kor læraren hadde ansvar for barn ifrå barnehage-/førskule-alder og opp til tenåringer.
Her fekk me verkeleg sjå kor mange oppgåver og stort ansvar ein lærar kan ha. Nokon av elevene hadde det tøft heime og læraren snakka med dei, og han gav dei håpet om at alt skulle gå fint. Han gav dei omsorg og var veldig rolig med dei.
Tenkjer litt på dei ti "boda" til Inge Eidsvåg, og det er heilt avgjerande for ein god lærar å like born og folk generelt sett. Når me likar nokon er det som oftast gjennsidig og då er grunnlaget lagt. Men me må tørra å visa elevene at me bryr oss også for alle treng omsorg av og til. Då kan me visa det blant anna gjennom å væra helpsam og venleg.
Læraren skal ikkje berre undervisa, gje omsorg og vera hjelpsam. Han er også nødt til å observera korleis borna har det, og han må samarbeida med foreldrene. Dersom noko verkar gale må det tas opp med foreldre eller kanskje til og med barnevernet. Dette er selvsagt ikkje noko hyggjeleg oppgåve men veldig viktig for det bornet det gjeld.
Ein må nok trena opp å verta flinkare til å observera også når me skal bli lærarar for då kan me kanskje lettare oppdaga om nokon vert mobba.
Summen av alt så skal læraren vera dyktig fagleg sett, han skal læra ifrå seg ved å vera ein god pedagog, han skal yta omsorg og han må tørra å gje beskjed om noko er gale.
Innimellom her ligg det mykje oppgåver og stort ansvar, men det er utfordrande, og samtidig trygt å veta at læraren ikkje står åleine lenger. Før i tida var nok læraren meir åleine om ting.
Leiar av skulen og andre kollegaer er tilgjengelege berre me kan innsjå at me treng hjelp av og til me også.

mandag 24. september 2007



KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL..
Etter å ha hatt om kommunikasjon og samspill er det ting jeg har tenkt over, for det er egentlig veldig fasinerende å se hvor likt kroppsspråket er i forhold til alle språkene i verden. Min mor kunne foreksempel ikke engelsk bortsett fra "yes" og "no". Likevel ble hun forstått! Bruken av armer, bein og ansikts-uttrykk var flittig i bruk, og for oss som såg på var det jo veldig morsomt.

Var jo klar over at kroppsspråk er noe som vi bruker mye, men at det utgjør 70% av budskapet vårt, det visste jeg ikke.

Har hatt noen tanker om det med kroppsspråk for jeg tror jeg er lett å lese.. Liker jeg noen skjuler jeg det ikke, men dersom jeg ikke liker noen er det verre. Da vil man jo prøve å skjule det, og det kan være veldig vanskelig. Heldigvis liker jeg de aller fleste! Det kan jo være en fordel når vi jobber med folk og vi er nødt til å kunne holde oss nøytral. Da er det lettere å være rettferdig ved karaktersettingen til elever for eksempel.

Kombinasjonen mellom kommunikasjon og samspill er ekstremt viktig. Vi bruker det hele tiden og over alt. Mellom oss der hjemme, mellom jobb og skole. Vi kommuniserer med innland og utland. Mange kriger kunne vært unngått med bedre kommunikasjon, og de dårlige ringvirkningene av krigenes resultater kunne vært unngått.

Hva vi sier og hva som blir oppfattet av mottaker er ofte to vidt forskjellige ting. Folk er så forskjellige og det må taes på alvor. Vi må prøve å observere om mottaker har oppfattet ting riktig og da vil ofte kroppsspråket røpe det. Ellers vil kanskje mottaker oppfatte det som mobbing og så er den dårlige sirkelen i gang.

Til slutt vil jeg si at for å bli en god lærer må vi kunne kommunisere skikkelig og ha et godt samspill både med elevene og kollegaene og eventuelt foreldrene!

tirsdag 18. september 2007


OBSERVASJON !

No har me vore på praksis på Langeland skule kor me skulle observera ein elev eller ei gruppe.
Dette syntes eg var kjekt og eg fann fort ut kven eg ville observera.
Praksisgruppa mi fekk vera med i sjette klasse og berre etter fyrste dagen kunne me konstatere at dette var ei kjempeklasse!
Eg har valgt å observera både elevar, lærarar og skulen inne og ute.
Det blei ei mjuk start på oss med denne observeringa, og eg fant fort ut kven eg ville observera. Det blei ein gut i sjette klasse. Observerte etter kort tid at han var blant dei beste i klassen. Han er rask, flittig, pliktoppfyllande og samstundes nøyen. Var imponert over kor rask han var i matte, for dei skulle få skriva navnet sitt på tavlen når dei var ferdige med oppgåver. Han presterte å véra opp på tavlen tre gonger mens fortsatt over halve klassen ikkje hadde vore opp éin gong. Eg fulgte med denne eleven i to dager og kunne sjå at han har det greit på skulen, både i timene, kor han svara ivrig, og i friminuttane kor han leika saman med mange.
Denne eleven går i same type kle som resten av klassen; dongeribukser og hettegenser. Han er òg rein og fin.
Læraren deira er ei veldig rolig og dyktig lærar etter mitt syn. Ho holder ro i klassen ved bruk av musikk og anna, og ho roser elevane mykje. Eg la merkje til at ho kunne sei "eller?" istadenfor at det svaret var feil. Då kunne dei få ein sjanse til eller nokon andre kunne få svara.
Denne skulen ser litt gamal og sleten ut. Alle borna tok av seg på beina når dei skulle inn i klassen, men det var dårleg tilrettelagt for dette ute på gongen. Det vart til at me snubbla i sko...
Kunne kanskje vore betre lufting i klasseromma?
Ellers syntes eg det var praktisk at lærarane har god oversikt over skuleplassane på begge sider, når dei sit inne og tek seg ein kopp kaffi.
Med denne erfaringen eg har gjort meg ved å observera andre, gjer det meg nokre tankar.
Me gjer oss opp tankar veldig fort og det er ikkje sikkert at me har så veldig rett i det me kan sjå?Det som er på innsida av oss menneske kan ingen sjå. Kva me har opplevd er det ingen som kan sjå på oss med mindre me har "symptomer" som er lett å lesa.Me har alle tanker og følelser og me lærer tidleg å skjule ting.
Og då lurer eg på korleis EG vert oppfatta av andre på så kort tid? Og så det store spørsmålet: Har dei rett??


mandag 10. september 2007

KVIFOR LÆRAR????
I vår tok eg mot til meg og bestemte meg for å få meg meir utdanning, og då var jo det store spørsmålet: kva skal eg bli og kva passer eg som. Dette tykte eg var veldig vanskjeleg, så derfor valgte eg tre forskjellige yrke. Eg hadde ynskje om å hjelpa folk og jobba saman med folk, og det enda opp på førstevalget mitt som var lærar. Dei som kjenner meg godt, meinte eg passa til å bli lærar og eg fekk nokre argument på kvifor eg burde gjera dette. Det hjelper sjølvsagt på sjølvtilliten med gode vener og super slekt som kan støtta og hjelpa når det trengs!
Etter fyrste dagane må eg innrømma at eg mista trua på meg sjølv, fordi det var så mange ting eg måtte ordna. Eg har tre kjekke gutar som ikkje er så store enno og dei måtte få litt tid til å sjå på skulen /barnehagen. Andre veka syntes ge også var litt tøff men ein kan jo ikkje gje opp med ein gong.
Ting som ikkje vert gjort, stressar meg og eg har lett for å laga meg for store mål for dagen. Eg har merka meg at eg får gjort mykje meir når eg ikkje har dei store måla og prøver å finna roen; akseptera at ting tar tid og at alt ordner seg til slut.
Grunnen til at eg valgte Stord var fordi eg kjenner andre som har budd på Stord og dei seier at det er eit veldig flott miljø her. Skulen her har fått veldig godt rykte og det var avgjerande for meg at eg følte meg trygg på skulen. Dessutan var eg ut her for fyrste gong i sommar for å sjå korleis Stord såg ut og eg blei imponert! Dette er ein flott plass og eg følte at eg kom til å trivast på Stord. Slik gjekk det til at eg takka ja til plassen her :-D

tirsdag 4. september 2007

Minne om en lærer som jeg husker spesielt godt
Da var ein nydeleg dag då eg byrja i fjerde klassen på Slettebakken skule i Bergen. Det var varmt og sommarleg, og det var fint å møte klassekameratane igjen etter ein lang sommarferie.
Me fekk ny lærar dette året og han var høg og slank med kvitt hår og bart. Namnet hans hugsar eg godt, for det var Rød, og slikt namn trudde eg ikkje var noko namn den gongen.
Eg hugsar at eg tykte om han heilt ifrå starten fordi han såg grei ut og var blid. Han elska å vera ute i naturen og tok oss ofte med på korte og lengre turar.
Me fekk eit eventyrleg år saman med denne læraren. Han tok oss med i skog og mark, og lærde oss om forskjellige dyr og planter.
Ein gong skulle me opp til eit vatten med mykje froskar, og me hadde teke med oss nokre store glas som me fyllte vatn på. Deretter samla me nokre froske-egg og hadde dei oppi glasa. Dette fekk me lov til å ha i klassen og me skulle få sjå utviklinga frå egg til rumpetroll.
Dette tykte me var veldig spannande men da lukta rart i klassen vår.
Om vintaren fekk me gå på skøyter på Tveitevannet, og me besøka musèer og hadde det veldg kjekt.
Om våren var me ute i skogen og fekk sjå korleis han laga seljefløyte, og det gjekk fort mot sommarferie.
Me lærde mykje dette året, og me fekk lov å utfolda oss. Fordi me hadde det så fint med denne lærar Rød, hugsar eg han speiellt godt.
Da me ikkje visste var at i femte klassen måtte me gjera ekstra mykje lekser fordi den nye læraren me fekk då, meinte me hang etter i fleire fag.. Eg hugsar igrunn henne godt også..

mandag 20. august 2007

Hei!
Eg heiter Reidun og er 36 år.
Eg kjem i frå Jondal i Hardanger og har 3 barn på 9, 7 og 5 år. I haust flytta me til Stord fordi eg skal gå på lærerskulen. Sidan eg aldri har vore på Stord før vart eg svært overraska over å finna ut kor flott det er her! Tenkjer me kjem til å lika oss her!
Etter vidaregåande har eg jobba en del i daglegvarebutikkar og på Jondal aldersheim har eg fått prøva meg både som heimehjelp, vaskeri, vaskehjelp og kokk. Dei siste par årene har eg jobba som drosjesjåfør og då mest med å kjøre folk til og fra sjukehus. I fritida mi likar eg å halda meg i ok form, så eg må finna ut kva eg kan driva på med her på Stord;-)

-Reidun